Tokio Hotel.. :@

Tokio Hotel er for fjortiser, alle vi som har kommet over den perioden hører på musikk med kvalitet. Var fan, men så plutselig gikk det opp for meg; Tokio Hotel er en gjeng med unger som ikke har kommet i stemmeskiftet enda. De har ingen spesielle skills, de er akkurat som vanlige ungdomz om ikke verre. Gawd, det finnes drøssevis av MySpace band som er myye flinkere enn Tokio Hotel. Det finnes også altfor mange fantastiske band som ligger og lurer i skyggen av de store wannabe-ene. Ta for eksempel Three Days Grace, et utrolig band som har MYYE mer talent enn TH noen gang kan drømme om. De er faktisk flinke. Hvem kan possibly være dum nok til å velge bort band som Three Days Grace, Breaking Benjamin og Hinder? Og for Tokio Hotel da? De som bare slang seg på bølgen.
Appeal? Pfft, TH har så mange fangirls at de begynner å likne en dårlig utgave av The Beatles. Ja, de har kanskje “egen” stil og greier. “Bill du er sååååå HAWT!!! I luv ur emo ||fag|| style!!11!one!” -_- Who cares? Stilen skal være et bonus, ikke halve pakka. Tokio Hotel burde gi plassen sin til noen som fortjener den, noen som kan utrette mer enn bare å sjarmere underage jenter (og gutter?). Om noen år kommer ingen av oss til å bry oss mer. TH har snart brukt opp sine 5 minutes of glory, og etter det blir det BURN for dem. Det er grenser på hvor mange penger man kan tjene på dårlige tekster om temaer som er så klisjé at selv deres egen manager må være lei av dem snart.
Tokio Hotel skriver sangene selv? Ikke få meg til å le. Har du lest hva som står inni coveret til CDene? Hmm? Ikke det nei, vel gjør det så skal du se at TH faen meg ikke skriver sangene selv. Ja de er kanskje medvirkende, men nei, de det er ikke gutta boys som skriver dem. Og jeg har faktisk hørt musikken deres, jeg var som sagt fan før. Blah,skjønner ikke hva som gikk av meg. Sangtekstene de har er ikke originale en plass. De er så jævelig wannabe. Mange andre band har gjort det før dem. Sangene er ikke vakre, de er ikke godt planlagt en gang. Det er ikke musikken som har så mange fans, det er personene. En gjeng med tenåringer som sikkert ikke kommer i puberteten før de er 50. Og du vet Bill? Er du sikker på at han ikke er jente? Jeg mener, han kan jo umulig ha noen pikk slik som han synger.
Du vil ikke at jeg bare skal skrive om Bill? Vel her kommer litt om resten; Georg og Gustav er bare to unger som lusker litt sjenert rundt i bakgrunnen uten egentlig å vite hva de driver på med; mens Tom står der forran ved siden av sin Bro, en person han sannsyneligvis har våte drømmer om. Vi skal ikke kalle ham homo, for for å være erlig er jeg ikke sikker på om det har gått opp for Tom at han har en bror, og ikke ei søster.

Så fuck da, jeg tror jeg joiner Isabel, så kan vi bitche om Tokio Hotel sammen.
- HisNeverland & Meylinda <3

Hatemails are welcome, men ett ord; Ytringsfrihet. >:3

Homofobi?

Homofili og homofile er ett omstridt tema nå til dags, spesielt etter den nye ekteskapsloven som er blitt vedtatt. Jeg husker at jeg så på nyhetene da det var protester mot den… Jeg blir så irritert over det hver eneste gang når folk kommet med utsagn som “Uusj, homofili er ekkelt! Æsj ass!” Og igjen, når vi mer siviliserte mennesker spør dem om HVA som er ekkelt og HVORFOR de synes det er ekkelt får vi bare ett enkelt svar “De er av samme kjønn også kysser de.. Uusj!!” Jeg blir så sint da, og ikke minst skamfull på de menneskenes vegne! Hvorfor er det så ille med homfili? Hvorfor kan ikke folk bestemme hvem de vil elske uten å bli stemplet som”ekle”? Jeg har alltid sagt at det har ikke noe å si om din livspartner har penis eller vagina, om det er mann eller dame. Kroppen er bare ett skall, det er sjelen og personligheten som teller, det er den vi blir forelsket i når alt kommer til alt. Du lever ikke liver med noen fordi du synes de er heite? Nei, det er fordi du liker PERSONEN! Klart er kroppen en del av personen, men ikke på lik linje med personligheten og sjelen! Det finnes ikke hetero eller homofil, det finnes bare to mennesker som elsker hverandre.. Hvorfor kan ikke noen bare forstå det??

Mange folk refererer til bibelen når de sier at homofili er ekkelt, det er blitt forbudt ac Gud! Jaså? Gud har da forbudt enkelte mennesker å leve lykkelig, å finne seg en livsparter, en sjelevenn og leve det livet hvert menneske har rett på? Hvor i bibelen står DET? Og btw, bibelen ble skrevet for ages ago, 2000 år siden. Verden har faktisk forandret seg på de 2000 årene. Noen som har hørt om historisk kritisk bibelforskning? Neivel? then wikipedia it you dumbass!!
Og bare til sist.. Homofobi er noe dritt! Homofober er vanligvis bare redde og usikre på sin egen seksualitet!! *Kremt*Herman*Kremt*

Uuææh! Lyn og torden!

Wooho! Sitter i fransktimen og leser på gloser idet det smeller kraftig og regnet begynner å sile nedover vinduene som fra en hageslange! Det toppet bare hele den allerede så sinnsykt gode dagen jeg hadde hatt xD Folk gnaulet og bærte seg mens de så ut av vinduene.. Spesielt synd er det på de som faktisk SYKLET i dette så faktastiske været! *kremt*Philip*kremt* xD
Vi sluttet relativt tidlig i dag, klokken elleve faktisk… Men hva hjelper det når den forbanna bussen ikke går og jeg må GÅ opp Bråvann når værgudene har bestemt seg for å repitere Noahs Ark accidenten?? Lite skal jeg si deg! Så, der satt jeg, i hele tre timer på biblioteket og maxigeeket med matteleksene mine xD Jaja, der kommer asosialiteten fra allmenn smittende over på meg, allerede! Likevel, regner sluttet ikke nei! Og bare de få metrene fra skolen til busstoppet (der jeg løp som faen!), ja det gjorde meg gjennomvåt! -.-” xD
Holy snap!! Lynet er crazy nærme huset vårt! Hele huset bare dundrer når tordenen kommer! Nesten så jeg freaker ut her!
xD Men anyways, har ett lass med lekser å ta fatt på xD
Asosialiteten er ikke til å holde ut!!

Det gylne kompasset

 

Philip Pullman

Aschehoug forlag

445 sider

 

 

Boken ”Det Gylne Kompasset” forteller oss historien om den elleve år gamle Lyra Belacqua som lever i et parallelt univers likt vårt, men med likevel kraftige forskjeller. I Lyras verden har alle en daimon, nemlig en håndgripelig sjel i form av et dyr som forandrer form gjennom barndommen til et menneske, men som til slutt vil få en fast form som viser hva slags menneske den personen er. Bokens hovedtråd er noe som kalles ”mellomsnittet”. Mellomsnittet vil si å bli separert fra sin daimon, å bli separert fra sin sjel. Det menneske som er igjen blir aldri det samme og er uten en bit av sin sjel.

Lyra er en myndling av Jordan-kollegiet i Oxford. Dette kollegiet har spesialisert seg på å studere eksperimentell teknologi, noe som siden vil føre Lyra inn i større eventyr enn hun kunne drømt om. Jordan-kollegiet kan lære Lyra alt, men Lyra er mye mer interessert i å leke, utforske og løpe rundt i Oxford, men alt dette forandres når hun oppdager at onkelen hennes, Lord Asriel kommer til kollegiet. Lord Asriel er en mektig mann som blir høyt respektert blant sine medmenn. Han har en fryktet personlighet, en voldsom kraft og en svært høy intelligens. Lyra sniker seg opp til det forbudte røykeværelset der alle de betydningsfulle forskerne har møtene sine for å sniklytte til det Lord Asriel har å si til forskerne. I stedet for ser hun at rektoren prøver å forgifte hennes onkel, noe hun greier å advare ham om akkurat i siste liten.

Etter hvert oppdager Lyra en mystisk elementærpartikkel funnet langt nord kalt Støv. Støv skal i følge Lord Asriel linke til andre parallelle univers. Men Magisteriet, som kontrollerer nesten alle aspekter av Lyras verden, føler seg svært truet av dette.

 

Lyras liv blir enda mer interessant når hun får vite at hun skal forlate kollegiet med vakre, eksotiske og unge Mrs. Coulter. Men før Lyra drar, gir rektoren henne en gave: nemlig et ”alethiometer”, designet som et gyllent kompass. Alethiometeret er en symbolleser, det forteller sannheten. Når Lyra skal prøve å tolke det alethiometeret forteller henne, må hun i en dyp transe, nesten underbevisst. Lyra klarer å bruke alethiometeret og finner ut ting som ingen andre enn henne vet, men hun er ikke sikker på HVORDAN hun greier å lese alethiometeret. Alle universers skjebne avhenger av Lyra og hun blir spunnet inn i gamle og dype saker som kun Magisteriet har oversikt over. På sin reise til Norden møter hun hekser, panserbjørner og gøynere.

 

 

Denne boken er den første i Philip Pullmans triologi ”Den Mørke Materie” og er en av de få bøkene som lager en bro i mellom ungdommelig og voksen fiction. Pullman bruker et modent språk, men har likevel med dialekt og slang, noe som gir boken et større virkelighetspreg og gjør den mer personlig. Når man følger Lyra og hennes venner, er språket lett, ungdommelig og enkelt å henge med på. Men når vi derimot er med forskerne og Lord Asriel merker amen med en gang at man har krysset barrieren og gått over til de lærdes del av boka.

 

Boken er let oversiktelig og er delt opp i forskjellige deler. Først er det tre forskjellige deler som alle er bygd opp av kapitler. Kapitlene har alle navn som gir deg en vag fornemmelse av hva som kommer til å komme. Selve plottet i historien er ganske så sammensatt, så vil man henge med i boka, må man kunne huske hva som har skjedd tidligere i boken. Det er ting i boken som vi bare er nødt til å finne ut selv, ting Pullman ikke forklarer oss. For eksempel så er elektrisitet kalt ”anbarisk kraft” i Pullmans verden. Pullman greier å presentere oss for alle fantasidelene i boken så naturlig at vi blir automatisk en del av det, i stedet for å få alt tredd over oss på en gang, slik det er i mange andre fantasibøker.

 

Som i alle bøker, har denne også ett tema og en moral. Pullmans triologi er svært provokativ, ettersom det etter hvert kommer frem at boken handler om Gud virkelig eksistere eller ei. Et bevis på det er at triologien ble boikottet av katolikker verden over da den ble publisert.

I denne boken ser vi tydelig tegn på korrupsjon og maktsyke fra Magisteriets side, som klart skal representere dagens

ledere. Emner her er et typisk ”Kirken er redd for at sannheten skal komme ut” emne. Men, enda et emne foreligger: barn blir kidnappet og atskilt fra sine daimoner ufrivillig. Er det rett at barna skal bli med på dette fordi noen voksne sier sånn? Er det rett å bestikke barna til dette? Og først og fremst, skal ikke barna vite at de kommer til å bli atskilt fra sin sjel og sin følgesvenn gjennom livet? Dette er bare noen av de temaene Philip Pullman tar opp.

 

Lyra er en elleve år gammel jente som leker, sprader og har det gøy i gatene. Men mot slutten har hun opplevd mer enn de fleste mennesker opplever på en hel levealder. Lyra går fra å være en blærete småunge med interesse kun for seg selv, til å bry seg mer om andre enn seg selv. Et bevis på det er det at hun drar fra Oxford til Svalbard for å redde sin lekekamerat som blir kidnappet. Mor slutte blir Lyra en mektig person, hun greier å ta de rette avgjørelsene og gjøre de rette tingene. Lyra vokser formidabelt som person og utvikler seg til en flott ung dame.

 

Boken ”Det Gylne Kompasset” er en av mine favoritter. Den, som så mange andre bøker, skildrer kampen mellom det gode og det onde. Men, Philip Pullman har greid å gjøre det på en fortryllende og fengende måte. Du greier ikke å legge fra deg boka før du har lest ferdig. Den tar de gi sitt grep og holder deg til du har avsluttet boka. Pullman har vevet inn så mange fantastiske skildringer at men kan nesten ta på verdenen man blir presentert for, føle det Lyra føler og lukte alt hun lukter.

Boken ”Det Gylne Kompasset” passer til folk i alle aldre, det eneste kravet er nok at man har fantasi.

 

Jeg gir boken terningkast 6 grunnet den fantastiske og fengende måten den er skrevet på og kreativitetsnivået. Boken får meg til å forsvinne inn i Lyras verden.

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

Telefonselgere!

Argh!! Her sitter jeg, rolig og fint og surfer på dataen min når telefonen kimer og jeg blir oppringt av en telefonselger! Greit nok om jeg står oppført i katalogen som ett fritt nummer, men jeg er reservert da for faen! Hva er problemet? Hvilken del av “RESERVERT FOR TELEFONSELGERE” er det de ikke forstår? Hvorfor kan de ikke bare LA være å ringe? Jeg har for lengst reservert mitt telefonnummer mot telefonselgere, men likevel blir jeg oppringt. Ikke bare nok med det, når jeg sa til denne telefonselgeren at jeg faktisk var reservert da han “Ja men da er jo dette en ypperlig sjanse til å kjøpe noe du sikkert bare kommer til å bli tilbudt om en gang!” For en frekkhet! Hvor blir det av vanlig høflighet og curtensy i verden? Hvorfor har alle blitt uhøflige selfish bastards? Jeg fant ut jeg skulle ta igjen med samme mynt og ba telefonselgeren om¨å stappe produktet sitt opp i et sted solen aldri skinner før jeg la på. Jeg avskyr telefonselgere!